SVERIGE: - Det meteorologiske observasjonsnettet fyller 150 år

Norrköping/Bærum, 28.11.08: På mandag fyller det svenske meteorologiske observasjonsnettet 150 år. Den 1. desember 1858 ble nemlig observasjonsvirksomheten ved et nett av meteorologiske stasjoner opprettet av Kungliga Svenska Vetenskapsakademien ...

- Disse stasjonene har hele tiden siden dette utgjort ryggraden i det svenske observasjonsvesenet, selv om de fleste er blitt flyttet et antall ganger, skriver SMHI (Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut) på sine nettsider i dag.

I Stockholm fra 1756
- I og for seg hadde meteorologiske observasjoner blitt utført i lang tid innen 1. sesember 1858. Termometeret og barometeret ble oppfunnet allerede på 1600-tallet. For to år siden feiret vi at det var 250 år siden regelemessige værobservasjoner ble innledet ved Stockholms observatorium, fortsetter SMHI i sitt tilbakeblikk.

- Etter klare kriterier
Men for at det skal være tillatt å snakke om et regulært observasjonsnett, må et antall forutsetninger være oppfylt:
- Observasjonene bør være noenlunde jevnt fordelt over landet
- De utføres ved standardiserte og veldokumenterte tidspunkter og med standardiserte og kontrollerte instrumenter.
- Observasjonene skal deretter innsamles, bearbeides og publiseres regelmessig.
Alle disse delene falt på plass onsdag den 1. desember 1858.

Historikk
- De eldste, svenske observasjonsjournaler vi kjenner til, er fra Uppsala år 1722. Disse tidlige observasjonene har en del brister og mangler, men fra 1739 holder Uppsala-serien høyere kvalitet, fortsetter SMHI i sitt historiske tilbakeblikk lagt ut på nettsidene deres i dag, fredag.

Lund også tidlig ute
Fra Lund finnes observasjoner siden 1753 og fra Stockholm siden 1756. I Lund og Uppsalan er målestedet blitt flyttet et antall ganger. I Stockholm derimot er observasjonene hele tiden blitt utført på Observatoriekullen, selv om instrumentene er blitt flyttet lokalt innenfor måleplassen.
I tillegg til dise tre observatoriene finnes det fra 1700-tallet ytterligere en del lengre og kortere observasjonsserier, bl.a. annet fra prestegårder. Med forbilder fra Europa gjorde Vetenskapsakademien på 1780-tallet sitt første forsøk på å organisere et sammenholdt stasjonsnett.

Også på kysten
På midten av 1800-tallet ble det innledet meteorologiske og oceanografiske observasjoner ved et antall fyr langs Sverige kyster. Den eldste kjente observasjonen er fra Grönskär den 1. juni 1848. De meteorologiske observasjonenes kvalitet og dokumentasjon var dog ikke den beste, og det foregikk ingen fortløpende publisering av måledata.
Mot slutten på året 1858 var det dags for Vetenskapsakademiens andre forsøk på å skape et beståenden nett av meteorologiske observasjoner. Den 1. desember var observasjonsvirksomheten i gang i Karlshamn, Kalmar, Växjö, Jönköping, Linköping, Örebro, Karlstad, Västerås, Gävle, Härnösand og Umeå. Både i Härnösand og Umeå startet man allerede i november, men disse dataene ble aldri publisert.

Ved telegrafstasjonene
På de fleste stedene forsøkte man å utnytte personalet ved Telegrafverket som observatører. Under de følgende årene vokste nettet til drøyt 20 stasjoner, hvorav de fleste fortsatt er i drift i en eller annen form.
Målingene ved observatoriene i Lund, Stockholm og Uppsala ble også etter hvert inkludert i nettet.

Offentliggjøring
Fra år 1881 begynte observasjonene å bli publisert i Månadsöfversigt af Väderleken i Sverige, forgjengeren til SMHIs nåværende månedsavis Väder och Vatten.
Fra da av ble det publisert data fra ca 400 stasjoner. I 1915 var antall nedbørstasjoner omtrent 680, mot ca 760 i dag.
Copyright: Bernt Lie