MIKKELSMESSE: - En onsdag med masser av gamle værtegn

Mandal-Eigebrekk, 28.09.10: Mikkelsmesse, den 29. september, er en dag som rommer mange gamle, interessante værtegn. Sjekk gjennom dem og se hvem som passer.
- Var det frost før Mikkelsmess, skulle det også fryse etter den 1. mai, het i Hardanger.

- Da kom frosten, ifølge gamle overleveringer i Nordfjord.
Det er i Ørnulf Hodnes: Gamle folkelige værvarsler at vi her på Vær og vind har funnet dette blant mange viktige værtegn og værmerker som er nedtegnet for datoen den 29. september, altså for i morgen!

- Snø?
- Da kan en vente snøen: Kjem han kje mikjelsmøss skridand, så kjem han helgamøss ridand, het det i Fjotland i Kvinesdal i Vest-Agder.
Helgemess (eller helgamøss på lokal dialekt) er den 1. november.
- Så lenge rim og frost inntreffer før Mikkelsmess, så lenge skal det rime og fryse før Gauksmesse neste år, ble det sagt i Austrheim i Hordaland. (Gauksmesse er den 1. mai.)
- Inntraff det frost før Mikkelsmess, skulle det også fryse etter den 1. mai, het det i Hardanger.

Langtidsvarsler
- Fryser det første natta etter mikkelsmess (altså natt til den 30. september), blir det kommende året et frostår, er det blitt sagt i Østerdalen.
- Fryser det ikke Mikkelsmessnatt, blir heller ikke året etter et frostår, er et værtegn som stammer fra Solør.
- Var det storm den dagen, ville fôret snart gå med, sa man i Rømskog i indre Østfold.
- Var det regn mikkelsmessdagen én høst, skulle de få en våt høst året etter, mente gamle folk i Gloppen i Nordfjord.
- Dem som lever, får se, sier nå vi her på Vær og vind.
Copyright: Bernt Lie