Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







YR.NO: - Kulden var mye verre før, konstaterer klimaforsker Jostein Mamen


Bærum, 22.01.13: Det var unektelig en selsom kommentar som klimaforsker Jostein Mamen ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt hadde på nettportalen "yr.no" fredag.
Selsom, fordi kriteriene for kuldebølge
synes å være hentet ut av tomme luften.


_______________________

Værkommentar: Bernt Lie
_______________________

- Hutrer og fryser du deg gjennom iskalde vinterdager? Da kan du trøste deg med at kulden varte mye lenger i "gamle dager", skriver NRK-programsekretær og "yr.no"-medarbeider Kamilla Pedersen i ingressen til oppslaget som bærer tittelen - Kulden var mye verre før.

Dags dato er vi kommet vel to tredjedeler ut gjennom januar. I realiteten er vi dermed kommet mer enn halvveis gjennom vinteren 2012/13. Så langt har det kaldeste vært de 35,6 minusgradene som ble målt på Folldal-Fredheim tirsdag 15. januar - på midvintersdagen når man betrakter vinteren som de tre månedene desember, januar og februar.
Går vi bakover og ser hva som har vært det kaldeste i løpet av vintermånedene desember og januar, er det sjelden at vi finner så lite kulde som i inneværende vinter - bortsett fra nå på 2000-tallet. Fem av disse har ikke engang hatt det så kaldt som hittil i år med minus 35,6 grader.
På 1900-tallet finner vi bare fire vintrer med mindre kulde enn minus 35,6 grader: 1992/93, 1972/73, 1946/47 og 1932/33.

- Iskalde dager …?
Når klimaforsker Jostein Mamen skal definere "iskalde dager", har han - antakelig i mangel av noe bedre - satt som kriterium en minimumstemperatur på minus 10,0 grader. Et langt mer korrekt og realistisk kriterium ville ha vært antall dager med temperaturer UNDER minus 10 grader, dvs. dager/døgn da maksimumstemperaturen holder seg lavere enn minus 10.
For indre og normalt kaldere strøk av landet ville en naturlig grense for såkalte "iskalde vinterdager" være den perioden som ikke maksimum’en når opp over minus 20,0 grader.

- Tilgjengelige data
Klimaforsker Mamen viser til tall i sin tabelloppstilling for "yr.no" som bare viser til Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Karasjok. Hva med mange andre kalde østlandssteder som Drevsjø, Tynset, Rena, Sør-Nesset ved Atnasjøen, Båstad i Trøgstad, Vinstra, Lesjaskog, Vollen-Granheim i Vestre Slidre, Haugastøl, Dagali, Melsomvik-Melsom, Vefall i Drangedal, Austad i Bygland i Setesdal, Bjelland i Marnardal i Vest-Agder, Sauda i Ryfylke, Finse, Myrdal, Reimegrend, Voss, Fanaråken, Jostedalen-Fåberg, Aursjøen i Eikesdal, byene Ålesund, Molde og Kristiansund N. i Møre og Romsdal fylke, eller Sunndal i samme fylke, osv osv.
En rekke andre vanligvis kalde steder i våre fem nordligste fylker er ikke listet opp her.
Men hvor finner vi litt fra den ekstreme februarkulden i 1947, eller fra flere av de kalde krigsvintrene?

- Ikke tilgjengelig
I alle fall ikke i den allment tilgjengelige eKlima-databasen til Meteorologisk institutt. I hovedsak er det bare de fire første norske meteorologisk "hovedstedene" pluss noen få til som er tilbakepønsjet videre bakover i tiden fra og med 31.12.1956. Er du heldig, kan du finne noen værdata tilbake til tidlig 50-tall. Men så er det slutt.
Dette opplevde for eksempel vakthavende klimavakt en dag i desember i fjor, statsmeteorolog Geir Kjærnli, da han skulle gi kuldedata til Budstikka i forbindelse med at desemberkulden da innfant seg. Asker har hatt værmålinger siden 1913. De respektive kulderekordene for alle de tre tradisjonelle vintermånedene desember, januar og februar "fant" ikke statsmeteorologen, fordi de lå lenger tilbake i tid enn 1953!

- Blir lurt
Værinteresserte ser på når målingene begynte ved sine "mest interessante" værstasjoner (og nedbørstasjoner), og spør for eksempel etter de ti, 20 eller 30 laveste temperaturene eller største døgnnedbørverdiene i observasjonsperioden siden oppstart. I eKlima-databasen får du ingen info om at data bare er tilgjengelig tilbake til 1957, 1955 eller i noen tilfeller 1951.
I den aktuelle "kuldebølgen" som noen mener vi er inne i for tiden, finner vi ikke data for de kalde vintrene 1946/47, 1941/42, 1940/41, 1927/28, 1924/25, 1916/17, 1915/16, 1900/01, 1899/1900, 1894/95 og for ikke å snakke om ekstremvintrene 1892/93, 1880/81, 1878/79, 1876/77, 1874/75, 1870/71, 1867/68 eller 1859/60.
Vær og vind er kjent med at det kontinuerlig tilbakepønsjes eldre værdata, spesielt for de stedene som har svært lang observasjonstid på samme plassen. Det vil likevel gå svært mange år før det norske været gjennom de mer enn 150 år som værmålingene har vært utført, blir digitalisert i betydningen gjort allment tilgjengelig via internett.
Så langt har verken statsmeteorologene (klimaforskerne) eller meteorologikonsulentene bedre tilgang til eldre værdata enn vi selv. Det er en liten, men svært så mager trøst - når vi er to tredeler ut i en januarmåned som har hatt temperaturer ned i minus 35,6 grader.
""


Tilbake

Nyheter

PÅSKEAFTENSSOMMERVARMEN: - Nesten 30 offisielle målesteder hadde 20+; topp på Hokksund med 23,4*C

Mandal-Eigebrekk, 21.04.19: Vær og vind har telt opp 29
steder på norgeskartet til Meteorologisk institutt der det
påskeaften var nordisk sommervarme, dvs. maks.-temp.
på 20,0*C og høyere.
Til topps gikk Hokksund-NIBIO i Øvre Eiker med 23,4!

Les mer


DAGBLADET-VÆR: - Så lenge fortsetter knallværet

Mandal-Eigebrekk, 21.04.19: - Dette var titteloppslaget på
Dagbladet på nett langfredag kveld. Men det mest
oppsiktvekkende ved det hele var meteorologens oversikt
over antall steder med nordisk sommervarme, der 23
steder ble til bare fem…

Les mer


LANGFREDAG: - Foreløpig varmetopp på 22,4 grader på Hokksund i Øvre Eiker; Oslo-Blindern stoppet på 19,7

Mandal-Eigebrekk, 20.04.19: Langfredag ble den andre
dag på rad med nordisk sommervarme en rekke steder,
m.a.o. at dagens maksimum fram til kl. 20.00 nådde
20-tallet.
Vi merket oss at en værvarslingsmeteorolog meldte
dagens maks alt kl. 15.00!

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©