Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







SKIDAGENE MINKER DRAMATISK: - Bare de siste 23 årene har januar mistet fem skidager i Nordmarka


Bærum, 08.01.14: Pensjonert seniorrådgiver Gustav Bjørbæk ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt har i en årrekke fulgt og forsket på snøforholdene i Nordmarka, nærmere bestemt på Bjørnholt 360 m.o.h.
Dagens Aftenposten bringer oversikten...


- Forsvinner skiføret i Marka? lyder titteloppslaget i dagens utgave av Aftenpostens Oslo-seksjon. Det er pensjonert seniorrådgiver ved Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt, Gustav Bjørbæk som bor i Blindernveien øst for universitetsområdet, som har bidratt med statistikk til dette oppslaget. Bjørbæk har i sin pensjonisttilværelse - fortsatt levende opptatt av vær og klima - fulgt med i snømålingene fra Bjørnholt i Nordmarka fram til dags dato.

- Grafikk
Aftenposten presenterer grafikk over hvor mange januardager som siden 1896 har hatt skiføre. - Skiføre har Bjørbæk og kolleger definert som når det ligger minimum 25 centimeter snø på flatmark.
Med interesse for temaet har Vær og vind beregnet hvor mange dager i januar som det har vært normalt med skiføre på Bjørnholt. Vi har beregnet dette for de tre internasjonalt definerte normalperiodene 1901 - 1930, 1931 - 1960, 1961 - 1990 og en fremskrevet 30-årsnormal for årrekken 1984 - 2013.
Resultatet ble:
~ 28,7 dager normalt 1901 - 1930
~ 26,9 dager normalt 1931 - 1960
~ 26,4 dager normalt 1961 - 1990, og
~ 21,3 dager "normalt" 1984 - 2013.
Vi ser at det ikke var store forskjellen fra 1960 til 1990, men deretter forsvinner skiføret med de mange milde januar-månedene.

- Ingen skidager!
I disse normalperiodene er det bare i 1925, 1989, 1992 og 2005 at det overhodet ikke vært noen skidager i det hele tatt! Første normalperiode 1901 - 1930 hadde, utenom den snøfattige 1925, bare 24 dager med skiføre i 1906 og 1918.
Neste normalperiode 1931- 1960 hadde i 1933 bare seks dager med skiføre som det minste og 13 dager i både 1935 og 1957. Tredje normalperiode 1961 - 1990 hadde null dager med skiføre i 1989. Etter utgangen av denne tredje normalperioden forekom null dager også i 1992 og 2005, bare én dag i 2007 og åtte dager både i 1993 og 2000.

- Middeltemperaturene
Etter hva Vær og vind kan se, er det omtrent hundre prosent korrelasjon mellom ekstremt varme januar-måneder og svært få dager med skiføre. Januar 1925 var 4,1 grader varmere enn normalt. Januar 1933 var 1,9 grader varmere enn normalt, 1957 (som hadde 13 skidager) var 2,3 grader varmere enn normalt. 1989, 1992 og 2005 som ikke hadde noen skidager i det hele tatt, var henholdsvis 6,6, 3,7 og 6,0 grader varmere enn normalt.
Selvfølgelig har også temperatur- og nedbøren i desember året før mye å si for skidagene i januar.
Copyright: Bernt Lie


Tilbake

Nyheter

LANGFREDAG: - Foreløpig varmetopp på 22,4 grader på Hokksund i Øvre Eiker; Oslo-Blindern stoppet på 19,7

Mandal-Eigebrekk, 20.04.19: Langfredag ble den andre
dag på rad med nordisk sommervarme en rekke steder,
m.a.o. at dagens maksimum fram til kl. 20.00 nådde
20-tallet.
Vi merket oss at en værvarslingsmeteorolog meldte
dagens maks alt kl. 15.00!

Les mer


SKJÆRTORSDAG: - Første dag med nordisk sommervarme; tre steder i Østfold og Buskerud nådde 20-tallet

Mandal-Eigebrekk, 19.04.19: I år skulle vi altså måtte
vente til den 18. april med å oppleve den første nordiske
sommerdagen her l landet. I fjor innfant den seg 4 dager
tidligere. Men i 2012, var det Landvik v/Grimstad som
hadde 20+ alt den 22.3.

Les mer


FØRSTE HALVDEL AV APRIL: - Langt varmere enn normalt; ekstremt tørt og bare 0,1 mm nedbør på Blindern

Mandal-Eigebrekk, 18.04.19: Til tross for at siste uke
før palmehelgen var kaldere enn normalt, har hele
første halvdel av april vært fra en halv til to grader
varmere enn normalt.
I det sørlige Norge har det omtrent ikke falt noe nedbør
overhode

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©