NY EL NIÑO I UTVIKLING: - VG-nett melder om global varmebølge som er på vei

Melbourne/Bærum, 25.04.14: I mer enn to år har klimaindikatorene i den tropiske delen av Stillehavet vist nøytrale verdier. I denne ukens ENSO-bulleteng har meteorologene ved Bureau of Meteorology (BOM) konstatert en viss oppvarming av overflatevannet.


Dermed ser en ny utvikling av El Niño til å være et faktum. Seks av de sju modellene som BOM-meteorologene i Melbourne har kjørt, viser at grensverdiene for El Nino blir passert så tidlig som i juli, skriver BOM i sin ferskeste ENSO Wrap-up. ENSO står for El Nino Southern Oscillation.

- Hva skjer?
- Stillehavet har blitt markert varmere på begge sider av Ekvator i løpet av de seneste ukene, med fortsatt oppvarming i det sentrale Stillehavet som overveiende sannsynlig i de kommende månedene. Et annet gjennombrudd av vestlige vinder har nylig skjedd over den vestlige delen av Stillehavet og ventes å føre til fortsatt oppvarming av overflatevannet og det øverste vannlaget, heter det i ENSO-rapporten som ble offentliggjort denne uken.
- El Niño har en påvirkning på været over det meste av kloden. Det inkluderer mindre regn enn normalt over det vestlige Stillehavet og Indonesia, og samtidig økende regnmengder i det sentrale og østlige Stillehavet. For Australia blir El Niño vanligvis assosiert med mindre regn enn normalt, med omkring to trededeler av alle El Nino-forekomster siden 1900 som har ført til omfattende tørke over størsteparten av Australia.

- Forsker: Global varmebølge er på vei
VG-nett har i dag, fredag, et større oppslag basert på kommentarer fra klimaforsker og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen, Tore Furevik. Det er journalist Harald Vikøyr ved VGs bergenskontor som har fått kommentaren fra direktør Furevik.
Vær og vind har i stedet henvendt oss til klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt i sakens anledning; Benestad tok i 1998 sin doktorgrad nettopp på El Niño- og La Niña-fenomenene i det ekvatoriale Stillehavet, i hovedsak mellom ti grader nord og ti grader sør for Ekvator.

- Benestads kommentar
- Jeg ser at det er mye snakk om en ny El Niño, og de fleste prognosene jeg har satt til nå, antyder at vi har én i vente. Tidligere var det slik at det var noe som het "spring barrier" som gjorde det vanskelig å forutsi slike hendelser over mai-måned, for det var et eller annet som gjorde utfallet følsomt mot noen ukjente forhold. Det er mulig at vi nå har kommet over denne terskelen og at modellprognosene er sikrere (modellene blir stadig bedre og man gir dem stadig bedre informasjon fra målebøyer og satellitter), svarer klimaforsker Rasmus Benestad i en e-postkommentar til Vær og vind.
På vårt spørsmål om hva en ny El Niño betyr for vår del av verden, utdyper Benestad dette slik:

- Mindre å si for Europa
- El Niño vil ha en direkte effekt mange steder i verden, spesielt Latin-Amerika, Australia, Stillehavsregionen, Indonesia og deler av Afrika og Nord-Amerika. Europa er vel det stedet som er minst direkte berørt værmessig. Vi kan likevel bli berørt på direkte måter, for eksempel ved at fiskerivirksomheten utenfor Peru stopper opp, endringer i pris på jordbruksvarer, eller andre økonomiske ringvirkninger, sier Benestad videre.
- Det kan være at det også er værmessige betydninger for Europa. Men de er ikke systematiske - muligens mer ikke-lineære, som gjør at utslag går i ulike retninger fra gang til gang. Slikt er vanskelig å slå fast, mener Benestad.
- Hvis en ny El Niño inntreffer, vil det kunne bl.a. gi en ny rekordhøy middeltemperatur, færre tropiske stormer i Nord-Atlanteren, flom i deler av Latin-Amerika, tørke i Australia og Indonesia, og mer nedbør over California, avslutter klimaforsker Rasmus Benestad i en kommentar til Vær og vind.

- Globalt og hjemlig
Ifølge WMO (Verdens meteorologiorganisasjon) har 13 av de 14 årene nå på 2000-tallet vært langt varmere enn normalt. Her hjemme i Norge ligger vinterhalvåret november - april til å bli rekordvarmt i hovedstaden. Inneværende seksmånedersperiode, som det bare er fem dager igjen av, har for eksempel på Oslo-Blindern vært hele 3,6 grader varmere enn normalt. Ingen andre år etter at hovedstadens hovedværstasjon ble flyttet fra Observatoriet ved Solli til Blindern i 1937, har kunnet vise til noe lignende, konkluderer Vær og vind.
Copyright: Bernt Lie