HVA SKJEDDE MED ONSDAGSVÆRET I SØR? – Og statsmeteorolog Bjart Eriksen svarer

Mandal-Eigebrekk, 19.07.17: Helt motsatt av hva alle
offisielle radio- og tv-varsler for den dagen som begynte så
flott her i sør, trakk et massivt skysystem uventet inn over
kystområdene på Sørlandet. Etter værkommentaren vår
kom det en kommentar

- Kan opplyse om at det var helt overskyet med lett yr
her på Nøtterøy i formiddag. På den ubrukelige
hjemmesiden «yr.no» var værsymbolet helt klar
himmel. Hvis en sjekker tekstvarsel, står et riktig
varsel. Jeg tror disse grafiske varselsidene bare er for
moro og villedning, for å si det litt sleivete, skriver John
Egil Fevang på Nøtterøy i en e-post til Vær og vind
umiddelbart etter at han hadde lest vår siste
værkommentar-artikkel i middags.
- I hvert fall har de ingen reell verdi. Bruker heller
weather underground sin hjemmeside for å få et bedre
korttidsvarsel. Noe av «yr.no» sitt problem er at de bare
er automatstyrt og ikke er verifisert/sjekket av
meteorologer, fortsetter Fevang.
- Spurte dem for en stund siden om hvorfor det
sammen med langtidsvarslene ikke fulgte tekstvarsel
også. Fikk da beskjed om at det på grunn av
nedbemanning ikke lenger var mulig å yte denne service
lenger, avslutter John Egil Fevang på Nøtterøy sin e-post
til oss i ettermiddag ved 15.30-tiden.
Fevang har gitt Vær og vind tillatelse til å gjengi denne
e-posten.

- Kommentar fra sakkunnskapen
Ved 14.50-tiden i ettermiddag hørte Vær og vinds
ansvarlige på NRK P1 sitt radioprogram FERIERADIOEN
som går ut til Vestfold, Telemark og begge Agder-
fylkene. Der var det vakthavende meteorolog på
Blindern, statsmeteorolog Bjart Eriksen, som svarte på
vær-spørsmålene fra programleder i studio.
Vi registrerte ikke ett eneste ord om den plutselige
tilskyingen, som for eksempel kom her på Eigebrekk
lengst sørøst i landets sørligste by, Mandal, få minutter
før kl. 13.00.

- Vær og vind spør
Derfor ble følgende e-post avsendt til statsmeteorolog
Eriksen:
- Jeg hørte deg på NRK P1’s FERIERADIOENs sending til
Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder ved 14.50-
tiden. Hovedspørsmålet mitt nå i ettermiddag: - Hva er
det som har skjedd med været her på Sørlandet: Alle
værvarslene fra i går på radio og tv for dagen i dag ga
oss fint vær (klarvær på nettportalen «yr.no»).

- Hva med satellittbildene?
- Jeg ser heller ikke skyer på satellittbildene på «yr.no»!

- Og har du noen kommentar til den siste saken min på
Vær og vind?

- Bjart Eriksen kommenterer
- Værprognosene (yr-symboler) for Agder var ikke så
aller verst. Riktig nok var det noen skyer å kysten
mellom Lyngør til Lista utpå dagen. Men Agder var det
fylket østafjells hvor «yr.no»-prognosene stemte best.
Derimot bommet modellene grovt på Østlandet og i
Telemark. «Yr.no» i går meldte om klarvær til lettskyet
og ikke skyet eller delvis skyet, hvilket ble observert,
forklarer statsmeteorolog Eriksen innledningsvis i flere
e-poster til Vær og vind.

- Eriksen understreker
Det handler om to ting i all hovedsak:
1. Endring i fuktighet i ecmwf-prognosene medførte
større andel skyer.
2. Arome-modellen som får input fra ecmwf, har en
systematisk feil feil ved at den underestimerer
fuktigheten i lavere nivåer.

Og han fortsetter i e-post nummer to:
- Selv om det blir færre manuelle observasjoner (og
flere automatiske observasjoner) blir kvaliteten allikevel
bedre, fortsetter Eriksen.

Satellittobservasjonene blir stadig bedre, og enda flere
automatstasjoner på båter og land.

Man kan ikke sammenlikne punktgenererte værvarsler
fra en meteorolog med automatisk genererte
punktvarsler fra en modell. Fordi det var nettopp det vi
gjorde før «yr.no» ble til: Subjektive punktvarsler, slik
som på tv. Det var om et betydelig mindre utvalg av
punkter, 10 til 20. I dag flere millioner.

- Bedring!
- Generelt har varslene blitt bedre, men i gitte
værsituasjoner vil arome bomme fælt, gjerne med
fuktighet og skydekke og de situasjonene har vi hatt
mer av de siste årene, fortsetter statsmeteorolog Bjart
Eriksen.
- Før kunne meteorologene velge hvilken modell som
gikk ut på «yr.no». Vi kunne også endre/justere på
mange parametre, og så ble symboler generert på nytt
før de gikk ut på «yr.no» basert på endringene til
meteorologene, skriver han.

- E-post nummer tre
- Til sist skal det også sies at med økt oppløsning blir
«riktige» varsler enda bedre, og dårligere varsler enda
dårligere. Det er konsekvens av økt oppløsning og
værvarsel ned på gatenivå.

- E-post fire
- Glemte å kommentere langtidsvarselet på «yr.no».
Disse dataene er nedskalerte ecmwf-eps-data. Utover
inprognoselengden øker usikkerheten i eps-system.
Noen medlemmer (kjøringer) angir f.eks. plussgrader,
andre minusgrader. Når man ikke bruker
sannsynligheter, men bruker symbol av ett vidt spekter
av data, blir signalene mer eller mindre nullet ut, og det
blir normal som i så måte vises intet symbol.
- Tidligere viste vi ecmwf operasjonell/deterministisk
kjøring.
Altså 1 enkeltkjøring. Nå basert på mange kjøringer. Da
så vi at prognosene hoppet mye for hver gang vi fikk
inn en ny kjøring nå er den mer stabil og endringene
mindre.
På en annen side så er det sjeldent at langtidsvarselet
for en gitt dag mellom dag 7 og dag 10 vil stemme
godt. Så i så måte er det bedre å bruke en kjøring som
kan bli en fulltreffer. Men her velger vi å hvile oss på
verifikasjon med absoluttfeil som mål og eps er også
måle best, avslutter statsmeteorolog Bjart Eriksen sin
meteorologifaglige «forelesning» for Vær og vind.
- - -
Vi er stumme av beundring, eller forundring. Vi skriver
under på tro og ære at gjengitte sitater er pinlig korrekt
utført, men med oppretting av åpenbar feilskrift.
Copyright: Bernt Lie