Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







VULKANEKSPLOSJONEN I 1883: - Årene etter at Krakatau eksploderte og forsvant i havet, ble merkbart kaldere


Bærum, 23.12.18: Sent lørdag kveld lokal tid raste en
tsunami inn over de to indonesiske øyene Sumatra og Java
på begge sider av Sundastredet.
Årsaken til tsunamien var et stort undersjøisk ras på den
tidligere vulkanen Krakataus kratersider.


På ny er all verdens søkelys rettet mot Sundastredet i
Indonesia og spesielt den østlige delen av øyen Sumatra
og den vestlige delen av Java. En vel halvannen meter
høy flodbølge (tsunami) slo inn over strendene, spesielt
på Java. Eksperter som ulike medier har vært i kontakt
med, mener å vite at det omkring den nedsunkne
vulkanen Krakatau - som eksploderte og forsvant i
havet i 1883 - har det gått et stort undersjøisk ras som
har utløst tsunamien.

- Største vulkanutbrudd noen gang
Øyen Pulau Rakata i Sundastredet mellom Sumatra og
Java var i all hovedsak bygd opp omkring vulkanen
Krakatau som hadde en høyde av ca 820 m.o.h.
Sundastredet ligger i den aktive jordskjelvsonen der den
australske jordplaten presses ned under
Stillehavsplaten.
I 1883 bokstavelig talt eksploderte den 820 meter høye
vulkanen Krakatau. I dagevis rant gldende lava ut i
Sundastredet. Der vulkanen hadde vært et fjell, ble det
liggende igjen en liten ringvoll på om lag 300 meters
dybde.
I måneder etter selve vulkanutbruddet steg det opp
askekyer som nådde opp til 20.000 meters høyde (ca
65.617 fots høyde). Askeskyene ga lokalt på hele kloden
fantastiske solopp- og solnedganger.
Kjempemessige askeskyflak seilte jorden rundt mange
ganger og hindret den alminnelige soloppvarmingen av
kloden vår. Globaltemperaturene fra NASA for disse
årene viser dette, her gjengitt med årsmidlene:

# 1882 = 13,89*C
# 1883 = 13,81*C
# 1884 = 13,70*C
# 1885 = 13,68*C
# 1886 = Også 13,68*C
# 1887 = 13,65*C
# 1888 = 13,82*C.

Spesielt er det å merke seg at globaltemperaturen i
januar 1887 var nede i 13,37*C - den nest laveste av de
1.667 månedsmidlene som er registrert siden NASA
startet sine målinger den 1. januar 1880.
Enda lavere var globaltemperaturen i januar 1893,
nemlig 13,20*C, uten at Vær og vind kan finne noe
annet vulkanutbrudd av slike dimensjoner som kunne
skape slike verdensomspennende askeskyer oppe i
atmosfæren.
Etter at vulkanen Krakatau eksploderte og det meste av
øyen Pulau Rakata forsvant i havet i 1883, har det aldri
senere vært vulkanutbrudd som har forårsaket så store
globale askeskyer.
- - -
For dem som fortsatt husker islandske Eyjarfjallajökull
som hadde et voldsomt utbrudd og hindret nord-
europisk og interkontinental flytrafikk i flere dager i mai
2011, lå disse askeskyene i høydenivåene for normal
flytrafikk 36 - 40.000 fot. I årene etter Krakatau-
utbruddet lå akseksyene på 65 - 67.000 fots høyde.
- Men da var det jo ingen flytrafikk, konstaterer Vær og
vind.
Copyright: Bernt Lie


Tilbake

Nyheter

ANNENDAGSVARMETOPPEN: - Endte med 23,1 grader på Surnadal-Sylte på Nordmøre

Mandal-Eigebrekk, 23.04.19: I takt med at
påskehøytrykket over Sør-Norge hadde flyttet seg mot
sørøst og havnet over Baltikum, ble det Midt-Norge som ble
varmevinneren annen påskedag. Spesielt Nordmøre og
Trøndelag fikk mange steder med 20+.

Les mer


BLINDERN-PÅSKEDAG: - Landets høyeste UVI og ekstremt tørr luft; nede i 9% relativ luftfuktighet kl. 20.00 CEST

Mandal-Eigebrekk, 22.04.19: Påskens hittil høyeste UVI-
verdi ble 4,0 på Oslo-Blindern ved 13-tiden i går. Da var
luftens relative fuktighet nede i 19%. Utover middagen og
ettermiddagen ble luften stadig tørrere, helt ned til 9% kl.
20.00 CEST!

Les mer


VARMT VARMERE NESTEN HØYSOMMERVARMT: - Første påskedag årets hittil varmeste med 23,7*C på Hokksund i Øvre Eiker

Mandal-Eigebrekk, 22.04.19: Det virkelige varmesenteret i
går, første påskedag, lå i Søndre Buskerud, Aust-Agder,
Solør i Hedmark og Øst-Telemark. Vær og vinds opptelling
over steder med nordisk sommervarme viser totalt 30 med
20+ i maksimum!

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©