Proweb Logg inn:
Brukernavn: 
Passord:

Samarbeids- partnere:

 

 







PÅSKEN 2019 BESTEMT AV SYKLISK FULLMÅNE: - Tidligere almanakkredaktør Kaare Aksnes på Høvik forklarer "fireukers forsinkelsen"


DK-Bredsten, 21-03.19: I går ettermiddag konstaterte vi at
årets påske kommer fire uker for sent. I stedet for søndag
fk. 24. mars, som er første søndag etter første fullmåne
etter vårjevndøgn, kommer første påskedag anno 2019
først om fire uker!


________________________

Værkommentar: Bernt Lie

________________________

Idet Vær og vind satte kursen for Danmark i går
ettermiddag, tok vi kontakt med tidligere redaktør for
den offisielle almanakken for Norge, astrofysiker og
professor Kaare Aksnes på Høvik i Bærum om hvorfor
årets 1.-påskedag ikke kommer søndag 24. mars, men
først søndag 21. april - altså fire uker senere enn den
skulle.
Professoren hadde selv ikke oppdaget dette forholdet at
årets vårjevndøgn inntraff (ytterst sjeldent) på onsdag
20.3. Nøyaktig kl. 22.58 MET sto solen i senit over
Ekvator et sted i det sentrale Stillehavet på omtrentlig
posisjon 169 grader vest - m.a.o. en tidssone øst for
datolinjen.
Fullmåne i dag inntraff i dag, dvs. i natt, kl. 02.43 MET.
Den pensjonerte astrofysikeren hadde selv ikke
oppdaget denne sammenhengen før Vær og vind
kontaktet ham. På stående fot kunne han ikke svare oss
umiddelbart, men lovet å undersøke nærmere.

- Mobilbeskjed i morges
Presis kl. 09.06 i morges mens Vær og vind suser
sørover på E 39 i Jylland sør for Klisterkanalen
(Limfjorden), innløper følgende beskjed via SMS på
mobilen:
- Som jeg anydet på telefonen i går, er forklaringen på
den sene påsken i år at syklisk fullmåne i mars skjer
FØR vårjevndøgn. Derfor faller påsken etter neste
sykliske fullmåne, forklarer Aksnes til Vær og vind.

- Hva er så syklisk fullmåne?
Syklisk fullmåne var et nytt og ukjent begrep for oss. Vi
har i kveld googlet dette og får fram den definisjonen
som professor Aksnes hadde gitt Aftenposten for nokså
nøyaktig 11 år siden. Det var journalist Lars Ludwig
Røed som hadde fått begrepet syklisk fullmåne forklart
av Aksnes, mangeårig redaktør av den offisielle
almanakken for Norge.
- En vinglefant, rett og slett. Det ene året her, det andre
året der. Og i år har vi knapt fått unnagjort skolenes
vinterferie, så er påsken over oss. Mange har merket
seg at 1. påskedag inntreffer allerede 23. mars, faktisk
bare én dag senere enn den aller tidligst mulige datoen
— som er 22. mars.
- Å beregne påsken har skapt mye hodebry og forvirring
opp gjennom tidene. Det sies ofte at første påskedag er
første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn,
sistnevnte plasserer vi vanligvis på 21. mars. Det er
som oftest riktig, men ikke alltid, sier Kaare Aksnes,
redaktør i Almanakk for Norge og dessuten professor i
astronomi.
- Hvorfor ikke?
- For det første vil ikke den såkalte sykliske fullmånen,
som påsken styres av, være det samme som den
virkelige fullmåne, og for det andre faller ikke
vårjevndøgn alltid på 21. mars. (Som i år, liksom i
2008; red'sa merknad!) Regelen er at første påskedag
er første søndag etter første sykliske fullmåne, som
inntreffer på eller etter den 21. mars, sier Aksnes.

- Kirkefedrene bestemte.
- Og hva er så den sykliske fullmåne? Aksnes har
svaret:
- Under kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det bestemt at 1.
påskedag skulle være første søndag etter første
fullmåne på eller etter 21. mars, som da var datoen for
vårjevndøgn etter den julianske kalender. For å beregne
månefasene benyttet man en fiktiv, syklisk måne, som
avviker noe fra den virkelige (astronomiske) månen,
sistnevnte har en meget komplisert bevegelse. Det kan
derfor skje at den sykliske fullmånen faller på en annen
dato enn den astronomiske eller den observerte
fullmånen. I spesielle tilfeller kan dette føre til en hel
måneds forskjell på påskedatoene. Dette er årsaken til
at den katolske kirke og den protestantiske kirke i
mange år opererte med forskjellige påskedatoer.
- Fortsatt beregner den ortodokse kirke påsken etter
den julianske kalender, sier Aksnes.

- Regnestykket
- Her finnes nemlig adskillig moro for de tallglade: I den
julianske kalender er år delelige med tallet 4 et skuddår,
med 366 dager, mens de øvrige år har 365 dager. Dette
gir en gjennomsnittlig årslengde på 365,25 dager, mens
det tropiske året fra vårjevndøgn til vårjevndøgn er
365,2422 dager. Denne forskjellen bygget seg opp til 10
dager fra Julius Cæsars tid og fram til år 1582. I dette
sistnevnte året vedtok pave Gregor XIII at den 4.
oktober skulle etterfølges av den 15. oktober, og at år
delelige med fire skulle være skuddår, unntatt hele
hundreår (som må være delelige med 400 for å være
skuddår). Det medførte 97 skuddår i løpet av 400 år.
Det gregorianske året fikk da en gjennomsnittlig lengde
på 365,2425 dager, som er bare 26 sekunder lenger enn
det tilsiktede tropiske året. - Det var nettopp
påskeberegningen som var bakgrunnen for innføringen
av den gregorianske kalenderen som tilbakeførte
vårjevndøgn til ca den 21. mars. Man fortsatte å bruke
den sykliske månen for beregning av månefaser og
påsken, men med en liten justering for å forhindre at
den lille forskjellen (på 0,0805 dager etter 235
måneomløp) summerer seg opp over lang tid, forklarer
Kaare Aksnes.
Å beregne påsken etter disse reglene er forholdsvis
enkelt, og gir altså i år (dvs. 2008) 1.-påskedag på 23.
mars, avslutter professoren og astrofysiker Kaare
Aksnes sin forklaring til Aftenpopsten i mars 2008.


Tilbake

Nyheter

EKSTREMNEDBØR LØRDAG I TIME PÅ JÆREN: - 394,6 mm nedbør på seks timer kl. 14.00 -- 20.00 CEST

Mandal-Eigebrekk, 20.07.19: Mens Vær og vind måtte nøye
oss med 30,3 mm nedbør på de 12 dagtimene fram til
aftenobs'en, var det helt uhyrlige mengder som ble målt på
Time-Lye i Time på Jæren fra de første dråpene ble målt kl.
09.00 i morges...

Les mer


IKKE SPESIELT TØRT LENGER HOS OSS: - De siste fire timene har gitt 15,0 mm nedbør = 16,9 pst av hele JULI-normalen

Mandal-Eigebrekk, 20.07.19: Det langstrakte
frontnedbørområdet inn over Sørlandet i dag, har til tider
vært ganske intenst. Ut fra skyene har Vær og vind
konkludert med at det dreier seg om sammenhengende
nedbør -- og ikke regnbyger.

Les mer


IKKE SPESIELT TØRT LENGER HOS OSS: - De siste fire timene har gitt 15,0 mm nedbør = 16,9 pst av hele JULI-normalen

Mandal-Eigebrekk, 20.07.19: Det langstrakte
frontnedbørområdet inn over Sørlandet i dag, har til tider
vært ganske intenst. Ut fra skyene har Vær og vind
konkludert med at det dreier seg om sammenhengende
nedbør -- og ikke regnbyger.

Les mer


Nyhetsarkiv

Bernt Lie, Rudsveien 22H, 1346 Gjettum
E-post: bernt.lie38@gmail.com
Site powered by WebOfficeOne ©