REGNVÆRSDAG, NEDBØRDØGN ETC. ETC: - Meteorologisk institutt svarer Vær og vind

Mandal-Eigebrekk, 27.03.19: Statistikk er en eksakt
vitenskap. Det er ikke værvarsling. Det er årsaken til at vi
har hengt oss opp i en svært uklar forklaring på «yr.no»
som sist søndag fikk spørsmål om antall regnværsdager i
noen norske byer.

Det var værvarslingsmeteorologen, statsmeteorolog
Rafael Escobar Løvdahl, som svarte «yr.no»-spørreren
Per Christian Holm, Bergen, der nettstedet Vær og vind
formidlet det meste av værvarslingsmeteorologens svar
og forklaring sist mandag da vi fikk internettet her nede
på Vær og vinds sommerbase til å fungere.

- Fire sentrale spørsmål
I de tolv og et halvt årene som undertegnede har hatt
ansvaret for å formidler værnyheter – og ikke minst
etter hvert et ganske omfattende og unikt
rekordmateriale relatert til norsk vær og klima gjennom
de siste vel 160 årene – har nøyaktighet vært et
overordnet mål av hensyn til de 16 – 17.000
værklikkerme som er innom Vær og vind hver måned.
Dette kravet syntes vi overhodet ikke statsmeteorolog
Rafael Escobar Løvdahl på noen som helst måte
ivaretok. Derfor sendte vi følgende fire konkrete
spørsmål til nettportalen «yr.no» sin meteorologifaglige
ansvarlige (redaktør), direktør Roar Skålin ved
Meteorologisk institutt:

Spm 1.: Er du som meteorologifaglig ansvarlig
(redaktør) for stoff levert fra Meteorologisk institutt
fornøyd med de redegjørende svarene som
statsmeteorolog, værvarslingsmeteorolog Løvdahl, ga
på Holms spørsmål: - Hvor mange dager regner det i
løpet av året i de største byene i Norge?

Spm 2. Hva synes du om at det spørres om
regnværsdager og det svares med «nedbørdager»?

Spm 3: Søylediagrammet med «nedbørsdager», hva
refererer det seg til: Antall døgn med målbar nedbør,
Antall døgn ed 1,0 mm eller mer, eller en annen
måleenhet?

Spm 4: Normalene som det refereres til, er «de siste 30
år». Betyr det at instituttet allerede har beregnet 30-
årsnormaler for seneste «normalperiode» 1989 – 2018?

- Værvarslingsdirektør Fjukstad svarer
Noe overraskende på Vær og vinds ansvarlige redaktør
innløper følgende svar som e-post fra
værvarslingsdirektør Bård Fjukstad ved Meteorologisk,
som jo IKKE er nettportalen «yr.no» sin
meteorologifaglige ansvarlige.

- Meteorologisk institutt er svært godt fornøyd med vårt
samarbeid med NRK om Yr og den muligheten til
folkeopplysning dette gir oss. I intervjuer mellom
journalister og ansatte på MET ser vi ofte at det oppstår
mindre avvik fra det som er meget strengt faglig
uangripelig korrekt. Slike avvik oppstår også i artikler
på Yr. I dette tilfelle stiller du spørsmål knyttet til
forskjellen på et nedbørsdøgn og en regnværsdag og
hva som skal til før man havner i den ene eller andre
kategorien. Dette vil for de aller fleste være svært
spesielle detaljer og ikke viktig for forståelsen av
artikkelen. Tilsvarende med figurforklaringen, skriver
værvarslingsdirektør Bård Fjukstad.
- MET ønsker ikke å drive flisespikking overfor
journalister, og erfaring fra kommunikasjon mot
allmennheten er at det tar fokus bort fra det som er
ment som et budskap. Vi har derfor slått oss til ro med
at vi har en stor gruppe i det norske folk som i
kommentarfelter korrigerer og hjelper journalistene på
våre vegne. Og så kan vi fokusere på det som er
viktigst for flertallet av leserne, avsluttet Fjukstad sitt e-
post-svar

- Ikke tilfredsstillende
Vær og vind fant dette lite tilfredsstillende og bad om
konkrete svar på våre fire spørsmål.
Til svar fikk vi dette:
- Meteorologisk institutt mener å ha svart på
spørsmålene gjennom en generell betraktning omkring
behovet for å være svært kritiske til små detaljer i
reportasjer og intervjuer.

- Direktør Skålin interpelleres på ny
I går kveld sendte vi nettportalen «yr.no» sin
meteorologifaglige ansvarlige (redaktør),
direktør Roar Skålin ved Meteorologisk institutt en
innstendig anmodning om å besvare våre fire konkrete
spørsmål.
I middags kom hans svar:
- Jeg viser til svaret som værvarslingsdirektør Bård
Fjukstad ga. Du ber om spesifikke detaljer, men som
Fjukstad er inne på i sitt svar, er dette detaljer som ikke
ville bidratt til å øke forståelsen av artikkelen for den
jevne Yr-bruker. Det er et sentralt prinsipp i
kommunikasjonsfaget å tilpasse budskapet til
mottakeren, og det er et mål at artiklene på Yr skal
kunne leses uten særlige forhåndskunnskaper.
Presisjonsnivået vil da bli lavere enn f.eks. i en
vitenskapelig artikkel. Svarene fra vår statsmeteorolog
fungerer godt i en slik kontekst, skriver direktør Roar
Skålin.
- Jeg anser meg som ferdig med denne saken og ber om
forståelse for det, avslutter direktøren ved
Meteorologisk institutt, med vennlig hilsen Roar Skålin.

- Vår konklusjon
Etter å ha arbeidet med vær- og klimastoff gjennom
nær 60 – seksti – år og alle de værinteresserte i inn- og
utland jeg er kommet i kontakt med, er jeg redd for at
Meteorologisk institutt ved sin toppsjef og sin
værvarslingssjef undervurderer det sterkt vær- og
klimainteresserte norske folk. Ikke minst illustreres
dette faktum ved den omtale av en meningsytring som
en annen bergenser, pensjonert sivilingeniør Bjørn
Henrik Magnus, hadde i Nettavisen den 11. januar i år.
Copyright: Bernt Lie