FEMTIÅRSJUBILEUM FOR TO NORGESREKORDER: - Fredag den 19. og lørdag 20. juni 1970 avleste observatør Borghild Syversen 35,2 og 35,6*C på Nesbyen

Mandal-Eigebrekk, 19.06.20: Ikke bare én gang kunne
værobservatøren på Nesbyen, Borghild Syversen, føre
inn en ny norgesrekord på månedsdagbok-skjemaet for
den værstasjonen i Hallingdal som hun trofast hadde
passet siste cirka ti årene.



_______________________

Værkommentar: Bernt Lie
_______________________

Hun var helt uvitende om dette inntil daværende
spesialmedarbeider i NTB (Norsk Telegrambyrå) ringte
henne opp igjen fredag den 19. etter at hun ved
aftenobservasjonen kl. 19.00 hadde avlest 35,2 grader
som dagens maksimum. NTB-medarbeideren som siden
januar 1969 hadde etablert samarbeid med NTB om å
utarbeide månedsoversikter med diagrammer over
middeltemperaturer sammenlignet med de respektive
normaler og over månedsnedbørsummene ved nærmere
30 steder umiddelbart etter månedsslutt, var nemlig
ovennevnte ansvarlige for dette værnettstedet, Vær og
Vind.
Og skjedde det noe spennende også «midt i måneden»,
var ovennevnte på plass og ringte opp observatørene
som hadde vært ansvarlige for de «interessante
nyhetene».

- Før DMNI fattet interesse
Dette var flere tiår før Meteorologisk Institutt (som den
gang het offisielt Det norske meteorologiske institutt,
DNMI) begynte å interessere seg for det som hadde
med nye værrekorder å gjøre. Men fordi to klimasjefer
(ledere av Klimaavdelingen) som dr. techn Thor Werner
Johannessen og landets første kvinnelige
statsmeteorolog, Inger Bruun, fattet interesse for det
arbeidet som denne 29-åringen fra Oslo gjorde for
landets nyhetsbyrå, ble jeg utstyrt med telefonnumre til
ulike observasjonsposter som nå og da skapte rekorder
og som derfor kunne ringes opp på telefon. Og så ble
det ferske vær-nyheter via NTB av det.

- Værtelegrammene hadde ikke tideler
Fram til 1981 inneholdt nemlig værtelegrammene som
observatørene sendte / telegraferte til DNMI etter alle
utførte observasjoner, temperaturer og nedbørverdier
bare i hele grader. Og det var jo ikke godt nok for de
skikkelige værnyhetene! Her måtte tidelene til, og dem
hadde observatørene bare ført inn i sine måneds-
dagbokskjemaer. Ergo var det bare å ringe til kilden,
nemlig den eller de ansvarlige for rekordene.

- Lang historie
Allerede nå bør det vel fortelles at jeg i og etter skoletid
i fjerde klasse på folkeskolen (Ila) i forbindelse med en
arbeidsoppgave i «Heimstadlære» begynte å låne
faglitteratur i biblioteket på DNMI, antakelig i mai 1949
måtte dette ha vært. Som et klenodium fikk jeg et
eksemplar av «Håndbok i meteorologiske
observasjoner», som de to værobservatørene på
Meteorologisk institutt – vaktmestrene Lågstad og
Bakken -- hadde brukt og signert til meg.
Kanskje ikke så rart i at jeg ved siden av min hovedjobb
som journalist og senere informasjonsmedarbeider ble
værobservatør ved KLI 19480 DØNSKI dit familien Lie
flyttet med to småbarn i månedsskiftet januar/februar
1970 fra Bislett i Oslo.

- Høytrykk og varmebølgen i juni 1970
Torsdag 18. juni ble det veldig varmt på de varmeste
stedene på Østlandet. Lokalt på Dønski ble det 30,9
grader og 31,7*C i maksimumstemperatur på Fornebu.
Kongsberg III hadde nådd 32,1*C, Dalen i Telemark II
32,8 og Nesbyen II 34,0*C, og værmeldingene gikk ut
på at det enda varmere vær de nærmeste par dagene.
Det kunne dermed gå mot ny norgesrekord i
sommervarme for mot Norge, som hadde stått på 35,0
grader fra Trondheim II den 22. juli 1901. Dagen før
hadde Oslo-Observatoriet (ved Solli) også hatt 35 blank
i maksimum, mens værstasjonen i Flekkefjord (ved det
lokale Amtssygehuset) hadde hatt 35,0 grader ved
middagsobservasjonen både den 13 juli og 14. juli
1897.
På den tiden var det bare få klimastasjoner som var
utstyrt med maksimumstermometer – i
dagbokskjemaene og i «blåbøkene» ble høyeste
avlesning av det fingraderte hovedtermometeret kl.
14.00 eller kl. 20.00 normaltid, senere 13.00 og 19.00,
ført som dagens maksimum.
I samfulle 69 år, på en måned nær, hadde altså
gjeldende norgesrekord i sommervarme vært 35,0
grader fra den seneste av de fire målingene. Kunne den
stå for fall nå i juni 1970?
Med 32,5 grader og lite skyer og enda mindre vind på
steder som Nesbyen i Hallingdal, Vefall i Drangedal,
Gvarv i Telemark, Dalen i Telemark II og Kongsberg III
kunne jo «noe stort» skje fredag 19. juni. Observatør
Marie Magnussen på Gvarv kunne på
telefonforespørselen min rett etter kl. 19.00 fortelle om
34,4 grader mens Borghild Syversen på Nesbyen hadde
35,2 grader – altså to tideler over den absolutte
norgesrekorden som jo var målt fire ganger i juli
måned.
Men hva med lørdag 20.6.1970? Kunne det bli enda litt
varmere, f.eks. på Nesbyen som nå lå et par hestehoder
foran Gvarv og Vefall i Drangedal og andre. En
middagstemperatur kl. 13.00 på Nesbyen var avlest og
innført som 32,2 grader. Det var enda seks timer igjen
av dagen før aftenobservasjonen kl. 19.00. Marie
Magnussen på Gvarv hadde 31,9*C kl. 13.00, men
observatør Hans Lauvtangen på Vefall i Drangedal hadde
avlest 33,3*C på hovedtermometeret..
Utpå ettermiddagen sa noe meg at det var Nesbyen II
som ville gå høyest denne ettermiddagen – det var en
råsjangs å ta. En time før normal kveldsobservasjonstid
ringte jeg opp Borghild på Nesbyen og spurte om hun
kunne gå ut i «hytta» (les: instrumenthytten) og se hva
maks’en hadde nådd inntil da og om temperaturen var
begynt å synke. Hun kunne fortelle at maks-indeks’en
sto på 35,6 grader og at temperaturen nå var begynt å
falle.
Jeg skrev klar saken til NTB om den nye norgesrekorden
i norsk sommervarme, relatert til Nesbyen i Hallingdal,
ringte Borghild opp igjen etter at hun hadde utført den
ordinære kvelds-obs’en kl. 19.00 og at hun fortsatt sto
på 35,6 grader.
Da fortalte jeg henne om den nye norgesrekorden og at
jeg kom til å legge ut en sak på NTB hvert øyeblikk, om
hun ville ha navnet sitt på trykk, og at hun i så fall
måtte regne med et rusj av telefoner utover kvelden fra
andre pressefolk som ville snakke med henne.
Og at sikkert fjernsynet (NRK) dukket opp, både lokalt
og selve NRK-Dagsrevyen.
- Å jo da, hun skulle nok takle det, mente Borghild.
Få minutter over kl. 19.00 om kvelden lørdag 20. juni
1970 tikket nyhetssaken om den nye norgesrekorden ut
på NTBs nyhetsnett. Dagsrevy-anker leste opp nyheten
rett før tv-meteorologen skulle på, og meteorologen i
NRK-studioet ble så perpleks at symboler med H’er og
«fotgjengerfelt» gikk i gulvet. Han (meteorologen) var
ikke forberedt på å få servert en slik vær-nyhet idet han
skulle presentere TV-værmeldingen.

- Etterord
Etter denne for meg historiske lørdagen med ny
norgesrekord i sommervarme gikk det 18 år før – til
slutten av juni 1988 – da det første virkelige angrepet
på norgesrekorden skjedde. Den 27. juni logget Fornebu
(Oslo gamle lufthavn) ut 35,2 grader, det samme som
Borghild Syversen hadde avlest og ført til protokolls
fredag 19. juni 1970.
Laksfors Jernbanestasjon i Grane på indre Helgeland
gjorde et seriøst forsøk med 35,6 grader lørdag 27. juli
2019. Denne målingen ble forkastet av Meteorologisk
institutt med begrunnelsen av at instrumentmasten på
stasjonsplattformen var omgitt av grå grus i hele
plattformens lengde og slett ikke hadde kortklipt gress
som er internasjonal standard.
Høyeste maks.temp. i fjor ble 35,0 grader, logget ut på
Mosjøen Lufthavn den 27. juli, og følgende natt ble det
satt ny norgesrekord i varm tropenatt. Da logget den
nye klimastasjonen Sømna-Kvaløyfjellet i Sømna på
Sør-Helgeland ut 26,1 grader.
Hittil i 2020 er landets høyeste temperatur nådd opp i
31,5 grader, logget ut på Gulsvik Jernbanestasjon både
mandag den 15. og onsdag 17. juni, altså tidligere i
denne uken.